Skiforeningens (Foreningen til Ski-Idrettens Fremme) fremste formål var ved oppstart i 1883 å fremme ski idrett og friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrenn. Christiania Skiklub overlot også arrangeringen av Husebyrennet til Skiforeningen, som arrangerte det populære rennet fram til 1891 og flyttet det i 1892 til Holmenkollen. Helt i starten ble det en kombinasjon av skihopp og langrenn, hvorav hopp og 18 km var de viktigste konkurransene. Det ble også arrangert hopprenn for juniorer mellom 18 og 20 år. Fram til 1903 var Holmenkollen Skifestival forbeholdt norske idrettsutøvere, noe som endret seg utover 1900-tallet.

Utenlandsk deltakelse

I 1903 fikk også utenlandske idrettsutøvere delta på arrangementet. I dag deltar det meste av verdenseliten. Den første utenlandske utøveren til å vinne i Holmenkollen var den finske skiløperen Anton Collin, som vant på 50 km i 1922. I 1929 vant den første svensken den samme distansen. Den svenske hopperen Sven Selånger ble den første til å vinne i hopp i 1939, men det var ikke før i 1947 at den svenske utøveren Sven Israelsson ble den første utlendingen til å ta førstepremien i kombinert konkurranse. Vår egen Kronprins Olav deltok i hopp i 1922 og 1923.

Endringer og snømangel

Øvelsene har variert en del etter at FIS innstiftet verdenscup i langrenn, hopp og kombinert. Opp gjennom tidene har det blitt arrangert hopp i Midtstubakken, samt stafetter. På grunn av milde vintre i Oslo med snømangel som følge, har rennet vært innstilt tre ganger, en gang i 1898, samt i 1905 og 1925. Av samme årsak ble 50 km i 1946 lagt til Sollihøgda, og 1990 og 1995 til Gåsbu i Vang. I dag er snømangel ingen hindring, da det finnes teknologi for produksjon og frakt av snø for å arrangere konkurransene.

Stadige utvidelser

I 1973 innførte arrangørene Barnas Holmenkolldag som en del av Holmenkollens skifestival. Og ikke nok med det, men året etter ble også Holmenkollmarsjen innført. Det var da arrangementet fikk navnet «Holmenkollen Skifestival». Opp gjennom årene har det vært mye endringer og flere aktiviteter er lagt til, som Garderennet på 30 km i 1976. Her skal deltakerne ha militær oppakning, og som prikken over i’en ble også skyting lagt til. I senere tider har det også blitt lagt til renn for bevegelseshemmede, samt ungdomsstafett med regionlag fra hele landet. Fra og med 2012 går arrangementene under navnet «Holmenkollrennet».

Øvelsen kombinert

Øvelsen kombinert er en kombinasjon av langrenn og skihopp, en øvelse som skulle vise utøverens helhetlige beherskelse på ski. Dette ble ansett som en krevende øvelse. Her var damene tidlig ute til å vise sine ferdigheter med Damenes pokal i Husebyrennene i 1884, en klasse som ble videreført til Holmenkollen. Både for kvinner og menn ble det lagt stor vekt på stil og eleganse i skihoppet, samt sjarm og høflighet overfor publikum og konkurrenter. Ved to anledninger var fremførelsen i hopperens langrennsløp så dårlig at ingen fikk pokal (Bengt «Silver-Bengt» Eriksson og Gjert Andersen).

Langrenn, hopp og alpint

Fra 1900 ble det innført spesiallangrenn i 30 km, senere utvidet til 50 km, dagens klassiske 5-mila i Kollen. I 1954 kunne også kvinner delta i langrenn. Hopp har alltid vært en av de viktigste øvelsene, med oppstart for juniorer mellom 18 og 20 år i 1892. For seniorer var hopp en del av kombinert-øvelsen. I 1905 kunne utøvere over 32 år delta i spesialhopp, noe vår egen Kronprins Olav tok til sitt bryst. Alpint med slalåm og utfor ble innført i 1947 for begge kjønn, men ble senere fjernet fra programmet.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *