Hvert år i august arrangeres kulturfestivalen Peer Gynt-stemnet, som varer i ti dager til ende. Arrangementet foregår i Sør-Fron i Gudbrandsdalen, og omfatter blant annet høgfjellskonserten på Kvamsfjellet i Rondane og Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet. Det alle første stemnet ble arrangert i 1928, nøyaktig 100 år etter Henrik Ibsens fødsel. Det var Pål Kluften som tok initiativ til stemnet, som siden 1967 har blitt holdt hvert år. Stemnet har siden 1989 hedret Ibsens Peer Gynt med en forestilling ved Gålåvatnet, som siden 1993 blir fremført med Edvard Griegs musikk. Hvert år har forestillingen over 20 000 tilskuere.

Ved Rondane

På Kvamsfjellet ligger Høgfjellsscena, som blir brukt til den årlige konserten «Ved Rondane» under det ti dager lange stemnet. Konserten inngår i Peer Gynt-stemnet, akkurat som danseforestillingen Fryajuvet gjorde det i perioden 2006 til 2012. Årets Peer Gynt er en pris som deles ut under stevnet. Det er Peer Gynt AS på Vinstra som arrangerer dagene, som har blitt en knutepunktfestival i Norge. I tillegg til nevnte forestillinger, arrangeres også mindre kultur- og natur-arrangement under de ti dagene stevnet varer. Her kan nevnes både debatter, kunstutstillinger, konserter og andre kulturelle fremføringer.

Forestillingen ved Gålåvatnet

Forestillingen ved Gålåvatnet er et av de største høydepunktene i Peer Gynt-stemnet. I perioden 1988 til 2013 var det Svein Sturla Hungnes som hadde regien, og selv spilte han Peer Gynt fra 1995 til 2007. Fram til da var det Per Tofte som hadde hovedrollen, og fra 2008 var det Dennis Storhøy som overtok som Peer Gynt. Fram til 2013 ble forestillingen fremført med et orkester og et kor som sørget for at Edvard Griegs toner satte den rette stemningen på spillet. I 2014 ble Peer Gynt fremført av Mads Ousdal, sammen med 80 frivillige statister og skuespillere.

Far og sønn Oftebro deler på Peer Gynt

I 2017 var det far og sønn Nils Ole og Jakob Oftebro som overtok scenen ved Gålåvatnet, der de bytter på å spille Peer Gynt. Kulissene forestiller en byggeplass der fornøyelsesparken Gyntiana skal bygges, men etter langt og lenge blir parkprosjektet-bar en eneste stor ruin. Parken skal være en metafor på Peers liv, altså et prosjekt som aldri blir gjennomført og ender med en ufullendt idé. Den årlige forestillingen har vekket internasjonal interesse, og amerikanske arrangører satt opp en konsertversjon av den i Central Park i New York i 2006.

Litteratur og kunst

I festivalprogrammet inngår også debatter, kunst og litteraturseminarer. Dette innebærer blant annet foredrag, og utenlandske teaterensembler har tidligere fremført utdrag av sine Peer Gynt-forestillinger som et sidearrangement til Peer Gynt-stemnet. Også Peer Gynt i billedkunst blir tatt opp, samt Peer Gynt i folkediktningen, Gudbrandsdalen og Ibsen, bare for å nevne noen temaer. Disse seminarene har de siste årene blitt holdt på Per Gynt-gården Hågå i Vinstra under Rasmus Stauris ansvar. Kunstutstilling i forbindelse med dagene har siden 1971 vært et fast innslag, og i 2017 var Dronning Sonja og Ørnulf Opdahl årets kunstnere.

Høgfjellskonserten

Et viktig innslag i Peer Gynt-stemnet er konsertene som arrangeres, hvorav Høgfjellskonserten er det største høydepunktet under stemnet. Denne konserten foregår på utendørsscenen på Kvamsfjellet ved Rondane. Flere sjangere og ulike artister blir presentert her. I 2015 fikk publikum se en spennende produksjon av SiLya og Det Norske Kammerorkester. Store navn som tidligere har deltatt på Høgfjellskonserten er Arve Tellefsen og KORK, bare for å nevne noen. Her bør også understrekes 150-årsjubileet for dramaet i 2017, der Thoralf Maurstad, Dennis Storhøi og Kåre Conradi fremførte en kritikerrost tolkning av Peer Gynt.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *