Spellemannprisen ble for aller første gang delt ut i 1973 for musikkåret 1972, og har siden da vært et fast arrangement i Norges musikkbransje hvert år. Det var det norske IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) som tok initiativet til musikkprisen. I dag deles prisen ut av Spellemann-komiteen, som inngår i IFPI Norge og FONO. Prisen er en bronsestatuett av en munnharpe. Blant de aller første vinnerne av Spellemannprisen finner vi navn som Kirsti Sparboe, Grethe Kausland og Jens Book Jensen, som gikk av med priser i henholdsvis kategoriene kvinnelig artist og spesialpris.

Fagjury

Under Spellemann-utdelingen deles det ut priser i 17 forskjellige sjangere, to priser til opphavsmenn (tekstforfatter og komponist) og seks tilleggssjangre (årets spellemann, årets låt, årets nykommer, årets album, årets musikkvideo og årets produsent). I tillegg kan det deles ut hederspris, produsentpris og fagpris. For hver av sjangerne nedsettes en fagjury, som med poenggivning bestemmer hvilke artister og plater som skal nomineres. Mellom tre og fem artister nomineres i hver klasse før fagjuryen til slutt stemmer fram en vinner som skal motta bronsestatuetten og et diplom. Ingen av nominasjonene blir på forhånd offentliggjort.

Sjangrene

Ved oppstart i 1973 ble det delt ut priser i syv vidt forskjellige sjangere, samt tre heders- og bransjepriser. Siden den gang har sjangrene blitt endret og flere sjangere har kommet til, slik at det i dag er totalt 17. De eneste sjangrene som har vært uendret gjennom historien er barneplate, viser, popgruppe, klassisk musikk, samtidsmusikk og åpen klasse. Deretter er det lagt til rock, folkemusikk, urban, metall, elektronika, blues, country og indie. Det ble også lagt til klasser som i dag er utgått, slik som kor, orkester, kammermusikk, danseband, tidenes VG-liste-låt, beste plateomslag, årets eksportpris med mer.

Hvem har vunnet flest Spellemannspriser?

Det er 16 artister som utmerker seg ved å ha vunnet mer enn fem Spellemannspriser opp gjennom årene. Én av dem er Oslo-Filharmonien, som har vunnet ni priser over fire tiår. Morten Harket har vunnet hele 13 priser som soloartist og med bandet A-ha. Gustav Lorentzen har vunnet seks priser for seks forskjellige album, deriblant to til Knutsen & Ludvigsen. Leif Ove Andsnes har også stukket av med 11 priser, mens A-ha som band har fått ni Spellemannspriser. Ole Ivars har tatt åtte, mens Odd Børretzen har fått sju priser.

Flere priser samtidig

Tidligere kunne en artist bare vinne én Spellemannspris per år. Dette er forandret noe, da hver artist kan gå av med opptil fire priser under én og samme utdeling. Dette skjedde i forbindelse med innføring av flere tilleggsklasser. The Monroes, med Eivind Rølles og Lage Fossheim i spissen, var de første til å vinne to priser under samme utdeling i 1983. I senere tid har artister fått både to, tre og fire priser samtidig. Her kan vi nevne Morten Harket med fire priser, i likhet med Lene Marlin og Briskeby.

Årets internasjonale suksess

Årets internasjonale suksess er Stargate, som i juni vant Spellemannsprisen og Music Norways pris «Årets Internasjonale Suksess 2018». Sistnevnte pris ble overrukket av selveste Kronprins Håkon i Prindsens Hage. Prisen inkluderer Spellemannsharpen og et stipend på 100 000 kroner fra Kulturdepartementet. Produsentene valgte å donere pengene til LIMPI, Lillehammer Institute of Music Production and Industries. Pengene øremerkes som reisestipend for tre avgangselever som har gjort seg bemerket for sin innsats, og vinnerne velges av Limpi i samarbeid med Stargate. Stargate lar så hver elev få bruke deres studio i Los Angeles i en uke.

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *